Sjefstelegrafisten, Jack Phillips, skrev ned den nye beskjeden om "isfjell". Når han hadde skrevet ned beskjeden ga han den til assistenten Harold Bride, som fikk beskjed om at det var best han tok den med opp på brua. De to telegrafistene hadde stått på i timevis for å få unna en haug med passasjertelegrammer. I 1912 syntes folk det var stor stas å sende et telegram om at de krysset Atlanteren til venner i land.

Klokken 19:30 mottok de fra dampbåten California tre nye isobservasjoner 80 kilometer unna. Kaptein Smith var på vakt på brua, og Bride leverte derfor beskjeden direkte til ham, takket Bride, leste beskjeden og la den på informasjonsbordet.

Klokken 23:40 får mannen i utkikkstønna plutselig øye på ett isfjell 500 meter rett forut som raget 50-60 meter opp i lufta. Han ringer tre ganger i alarmklokka og gir beskjed om isfjellet til vakthavende offiser. Offiseren på brua ga øyeblikkelig ordre om å vri roret så langt det gikk, og maskineriet fikk beskjed om å sette maskinene i revers. I tillegg ble de vanntette skottene lukket. Skipet begynner sakte men sikkert å dreie, og de unngikk en frontkollisjon. Men allikevel traff isfjellet skipet på styrbord side, noe som førte til at det ble laget en lang flenge langs baugen.

Sju minutter etter sammenstøtet var situasjonen ganske alvorlig. Kaptein Smith og skipskonstruktøren hadde tatt en rask inspeksjon under dekk for å finne ut av skadene. Postrommet tok inn vann, det strømmet også vann inni de farmer lasterommene og to av kjelerommene. Kaptein Smith visste at skroget til Titanic var oppdelt i flere vanntette rom, og at hun kunne holde seg flytende selv om de fire fremre rommene sto under vann. Men situasjonen var slik at det strømmet vann inn i de fem første rommene, noe skipet ikke var konstruert for å tåle. Når rommene ble fylt med vann, så ville det renne over til det neste rommet, og det neste o.s.v., de resterende rommene ville da oversvømmes, og til slutt ville skipet synke. Skipskonstruktøren vurderte nå at skipet kunne holde seg flytende i en time, maksimum en og en halv.

Kaptein Smith gikk innom radiorommet for å be telegrafistene om å sende standard CQD nødsignal. Man begynte også senere på natten å sende ut det nye nødsignalet - SOS

Like over midnatt ga Kaptein Smith beskjed om klargjøring av livbåtene og samle passasjerene på dekk.

Fra brua på ble det observert et skip ikke langt unna, og Kaptein Smith ga da ordre om å sende opp hvite nødraketter for å påkalle oppmerksomhet, men uten hell.

En rekke skip hørte nødsignalene å besvarte Titanic, men de fleste var for langt unna for å komme til unnsetning i tide. Det nærmeste skipet de fikk kontakt med, var Carpathia ca. 90 kilometer unna, og Carpathia satt kurs mot Titanic for fulle maskiner.

Ombord på Titanic nesten en time etter kollisjonen, hadde alvoret i situasjonen, enda ikke gått opp for de fleste. Kaptein Smith visste at skipet var utstyrt med livbåter til 1178 passasjerer, det vil si til ca. halvparten av passasjerene om bord. Titanic førte likevel flere livbåter en kravene stilte.

Klokka 00:25 ga Kaptein Smith ordre om å fylle opp livbåtene med kvinner og barn. Rundt klokka 00:45 ble den første livbåten låret. Denne kunne ta 65 mennesker, men forlot Titanic med bare 28 om bord, med andre ord var den knapt halvfull. Da helningen på dekket ble brattere begynte livbåtene å dra av gårde med flere og flere mennesker, men det var sjelden helt fult.

I maskinrommet holdt førstemaskinisten, samt noen av mannskapet, liv i kjele nr. 2 og 3 for å unngå  at lysene skulle slokne og for at ikke pumpene ikke skulle stoppe. Rundt klokka 01:30 hadde baugen sunket så dypt at folk strevde med å holde balansen på dekket, og dermed begynte panikken og spre seg. I radiorommet jobbet fremdeles telegrafistene, men nødsignalene de sendte ut ble mer og mer desperate. Klokken 01:40 var de fleste livbåten låret og passasjerene begynte å bevege seg akterover.

Klokka 02:17 ble det siste nødsignalet sendt ut. Baugen på Titanic sank, og mange av passasjerene og mannskapet hoppet over bord. Titanics fremste skorstein styrtet ned og flere mennesker døde. Klokka 02:18 døde lysene ut. Fra livbåtene så flere overlevende at skipe brakk i to, og den fremste delen av skipet forsvant fra overflaten. Klokka 02:20 flatet Titanics avbrekte akterende ut, og holdt seg flytende i vannet i noen minutter, før den sakte ble fylt med vann og reiste seg nesten loddrett før den sank helt.

Klokken 03:30 fyrte skipet Carpathia av raketter som ble sett av de overlevende i livbåtene, og klokka 04:10 ble den første livbåten plukket opp av Carpathia. Klokka 08:50 forlot Carpathia området med kurs for New York. Hun hadde med seg 705 overlevende fra Titanic.